20 år med ODA-Nettverk

Det startet som en plan for å få de klokeste hodene til å jobbe i Microsoft og IT-bransjen. 20 år senere har ODA-Nettverk over 14.000 medlemmer og er Nordens ledende nettverk for mangfold i teknologi.

– Det er enkelthistoriene som gjør sterkest inntrykk. De som forteller at de aldri hadde turt å satse dersom det ikke hadde vært for ODA. Slike historier hører vi stadig om gjennom mentorordninger og på ulike arenaer», sier Kristine Hofer Næss, tidligere styreleder i ODA-Nettverk og en av kvinnene som har vært med helt fra starten.

Fredag 29. mai arrangeres ODA Inspiration Day i Oslo med over 60 partnere og 1.500 deltakere. Det er et av årets store høydepunkter for ODA-Nettverk som for lengst har etablert seg som Nordens ledende nettverk for mangfold i teknologi.

– Hvis Norge skal lykkes som teknologinasjon så trenger vi de beste folkene – både kvinner og menn. Norsk næringsliv trenger kunnskap for å få størst mulig verdi ut av teknologien. Dette vil være helt avgjørende for å opprettholde norsk verdiskapning, og her spiller også ODA-nettverket en viktig rolle, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge.

Jakten på de beste

Vi skrur tiden 20 år tilbake. Daværende Microsoft-ansatt Anne Gretland presenterte ideen om en inspirasjonskonferanse for Microsoft Norge-sjef Birger Steen.

– På denne tiden hadde Microsoft en sterk oppfatning om at vi virkelig skulle forbedre virksomheten gjennom å investere i de beste hodene. Men for en del stillinger rekruttert vi i praksis bare fra halve befolkningen. Da Anne kom og fortalte om ideen så ble det derfor veldig godt mottatt, sier Steen.

Foranledningen var at Gretland hadde vært på Microsofts årlige salgskonferanse, sammen med flere norske kolleger.

– Det var den daværende Europa-sjefen i Microsoft som utfordret oss. Hvis Microsoft skal oppnå suksess så må vi ha flere damer, det kan ikke bare være menn. Vi måtte være mer synlige og gå foran som gode rollemodeller. Vi tenkte umiddelbart at dette må vi ta tak i, forteller Gretland.

Manglet norske tall

På den omtalte Microsoft-konferansen ble det også lagt frem en britisk undersøkelse. Den viste at mange kvinner hadde hatt dårlige opplevelser i IT-bransjen. Den norske delegasjonen kjente seg ikke igjen i dette bildet.

Tilbake i Norge begynte jakten på norske tall. Hvordan stod det egentlig til med kvinner i IT-yrker?

Det fantes imidlertid liten kunnskap. Løsningen ble å gjøre en egen undersøkelse blant kvinner i IT-bransjen i samarbeid med IKT Norge, i dag kjent som TEK Norge.

– Resultatene var langt mer positive enn vi hadde trodd. Kvinnene som ble spurt delte mange gode historier fra bransjen, men mange var også alene og så seg om etter en møteplass og et fellesskap. Da bestemte vi oss for å lage en inspirasjonskonferanse, som bare skulle være for damer, sier Kristine Hofer Næss, som også var tilstede på den omtalte konferansen.

Fullt hus fra første gang

Microsoft sørget for budsjett og det ble sendt ut invitasjoner. Tidligere justisminister og daværende Microsoft-direktør Grete Faremo la frem resultatene fra den ferske undersøkelsen. Det var plass til 90 kvinner i salen, og det dukket opp 120. Da begynte snøballen å rulle. Aftenposten fulgte opp med artikkelen «Vil friste jenter med IT».

– Flere kom og sa: «Dette kan ikke være den eneste inspirasjonsdagen – hva gjør vi nå?» Svaret ble et nettverkstreff der den eneste dama på IT, og den eneste dama på salg, kunne møtes og diskutere fag. Telenor, Accenture og Microsoft kom inn som sponsorer, og neste år var vi dobbelt så mange, sier Gretland.

– Vi som jobbet med det i starten, jobbet ekstremt mye for å få det til. Men vi fikk også ekstremt mye tilbake. Vi reiste ut og holdt foredrag både i bedrifter og universiteter, og opplevde at jobben vi gjorde ble verdsatt av mange, forteller hun.

De første årene var det møteplassen som ble etterspurt. Etter hvert kom det flere aktiviteter for medlemmene i nettverket.

– Nettverket var viktige for den enkelte, og så var det mange HR-sjefer som syntes dette var interessant. For 5-6 år siden forandret dette seg. Nå har vi fått en styreinteresse og topplederinteresse på et helt annet nivå. Moderne ledere av alle kjønn skjønner at løsningene blir bedre dersom de får med hele befolkningen, sier Hofer Næss.

Preger samfunnet

Spol 20 år fremover igjen. Det siste tiåret har kvinneandel i IKT-yrker økt fra 17 til 31 prosent. Fremdeles er det altså en overvekt av menn i IT-yrker.

– Kunstig intelligens og annen teknologi kommer til å bli viktig i de fleste jobber, både i offentlig og privat sektor. I tillegg er det essensielt at teknologiutviklingen speiler mangfoldet i samfunnet. Derfor er det viktig at kvinner også er med på å utvikle teknologien, sier Steidel.

Har ODA-Nettverk likevel svart til forventningene for 20 år siden?

– Ja, virkelig. Det tok ikke mange år fra vi startet til andelen kvinner i bransjen begynte å øke. Etter hvert har det blitt en bevegelse. På Inspirasjonsdagen har det vært stappfullt med over 1.500 stykker i salen, og like mange deltar digitalt. Mange har stilt opp og ønsket å bidra til «saken» – og «saken» handler om at IT-bransjen er et kjempebra sted å jobbe, sier Anne Gretland, som i dag er sjef for det norske programvareselskapet Fotoware. Fotoware har 40 prosent kvinneandel og flere kvinner i ledende stillinger og techstillinger.

Kristine Hofer Næss leder i dag Sogelink Norway som lager programvareløsninger til byggebransjen. Hun mener kåringen av «Norges 50 fremste techkvinner» har vært viktig for å løfte frem flere kvinnelige forbilder. Hun trekker også frem ansettelsen av Kine Dahl som nettverkets første heltidsansatte daglige leder som en viktig milepæl for videre skalering.

– Mangfoldsløftet som vi lanserte i fjor sammen med Telenor og Digital Norway er også noe av det viktigste som har skjedd de siste årene. Det kommer som et svar på en bekymring over ting som skjer både i USA og andre deler av verden. Det er utrolig viktig at vi står sammen om verdiene våre og ikke viker en tomme, sier hun.

Matte og rollemodeller

Birger Steen mener en av teknologibransjens store utfordringer er å få skoleelever til å velge realfag. Han peker på at bare 11 prosent i Norge går for de vanskeligste mattefagene på videregående skole, mot over en tredjedel i Finland.

– Når vi også vet at mange av jentene presterer bedre på skolen, ville det vært bra om enda flere av dem gikk til de såkalte STEM-fagene, sier Steen, som i dag jobber med seismisk overvåkning i forskningsstiftelsen NORSAR på Kjeller.

Han mener både kvinner og menn har gode forutsetninger for å lykkes i teknologiyrker.

– Som arbeidsgiver i Norge i dag opplever jeg at utfordringene vi observerte i 2004 i stor grad er løst. Mulighetene i dagens Norge er minst like gode for kvinner som for menn. Her på NORSAR har vi overvekt av kvinner som søker rekrutteringsstillingene våre. Likevel trenger vi fortsatt rollemodeller som viser vei. Det har vært viktig, og vil fortsette å være viktig. Vi kommer til å ha for få mennesker i en verden der teknologien i økende grad må anvendes til å løse våre største og viktigste problemer, så vi må fortsette å oppmuntre de flinkeste til å velge å jobbe med teknologi, avslutter Steen.

Faktaboks:

Siden 2017 har Oda-nettverket hvert år kåret Norges 50 fremste tech-kvinner. Ni Microsoft-profiler har vært med på listen i løpet av det siste tiåret:

• Ane Sandvik
• Nesibe Simsek
• Helena Haugane
• Ioana Andreea Ene
• Karoline Klever
• Katrine Hammervold
• Katrin Skarsbø
• Lena Lundgreen
• Lene Diesen
• Tina Rellsve
• Yashoda Singh Thakuri