Norske toppledere: Dette skal til for å lykkes med AI
Kunstig intelligens er i ferd med å endre spillereglene i norsk næringsliv. I denne saken forteller toppledere fra telekom, energi og helse hvordan de jobber i praksis for å skape superkrefter med KI. Fellesnevneren er at hele organisasjonen må med, fra konsernsjefen til hver enkelt medarbeider.
Øvelse gjør mester for Telenor
Vi må øve for å bli best. Slik er det også når man tar i bruk ny teknologi. Telenor er Norges største leverandør av telekommunikasjon og digitale tjenester, og har også en betydelig virksomhet i Norden og Asia. De har lansert medarbeiderprogrammet AI&I for å lykkes med kunstig intelligens.
– Dette handler om å bygge kompetanse og engasjement på tvers av hele Telenor, sier konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer.
Telenor-sjefen mener teknologi vil sørge for at de fleste bransjer blir fundamentalt endret i årene som kommer.
– Denne reisen er noe av det mest spennende vi kan være med på. Men det er også utfordrende, fordi det krever ny kompetanse og ny anvendelse av teknologi, sier hun.
Etter flere år med bred bruk av kunstig intelligens i mange ulike prosjekter, har Telenor nå valgt å konsentrere AI-innsatsen der den gir størst effekt. Målet er å oppnå konkrete, målbare resultater gjennom en mer fokusert og strategisk anvendelse av teknologien.
– Vi har valgt to kjerneområder: Det ene er selvstyrte nettverk, altså selve produksjonen av signaler og infrastruktur, og det andre er kundeopplevelse og kundeservice, forklarer Fasmer, før hun nevner programmet AI&I som skal sørge for at Telenor får med hele laget.
Betyr alt for industrien
I 2022 ble Agder Energi og Glitre Energi formelt slått sammen til det nye kraftkonsernet Å Energi. Konsernsjef Steffen Syvertsen tror kunstig intelligens er avgjørende for å beholde norsk konkurransekraft. Å Energi bruker teknologien blant annet til styring av kraft, prisprognoser og værmodeller.
– Hva hadde skjedd hvis vi ikke tok i bruk kunstig intelligens?
– Hvis du ser litt stort og nasjonalt på det, så hadde vi ikke utviklet det norske kraftsystemet til å bli et skikkelig konkurransekraftsystem. Det er veldig viktig fordi det betyr alt for industrien vår. For at vi har lys i lyspærene våre kan få inn store, nye datasentre og bygge fremtidens digitale infrastruktur, som jeg tror er et av de viktigste konkurransefortrinnene vi kan ha i Norge fremover, sier Syvertsen.
For Å Energi handler kunstig intelligens først og fremst om praktisk nytte og økt sikkerhet i en samfunnskritisk infrastruktur.
– Vi bruker for eksempel kunstig intelligens til å identifisere hvilke trær langs kraftlinjene våre som det er høyest risiko for at faller, og så tar vi ut de. Det er et kult eksempel, forklarer Syvertsen entusiastisk.
– Hvilke risikoer og utfordringer har dere møtt da dere tok i gang tok i bruk KI?
– Når du skal bruke kunstig intelligens, så er det veldig viktig for alle de ansatte at de får en ramme som de kan jobbe innenfor. For oss som driver med kritisk infrastruktur, så må vi være helt trygge på dataplattformene er i tråd med myndighetenes krav. Vi må være helt trygge på at all dataen vi håndterer blir hos oss, og at det ikke er noen andre kan får tilgang og kan tukle med systemet vårt.
For Å Energi er kunstig intelligens først og fremst et verktøy for å få mer ut av menneskelig kompetanse – ikke for å erstatte den. I møte med økte investeringer og et stadig mer komplekst kraftsystem, blir samspillet mellom teknologi og mennesker avgjørende.
– Vi ser allerede på noen områder at vi trenger færre folk. Men så vokser vi jo veldig. Vi investerer jo mye mer i kraft og nett enn vi noen gang har gjort før. Så det handler om gass og brems hele tiden. Og det er folk som skal ta beslutningene. Dette er kritisk infrastruktur som vi må ha, folk som forstår nettet, kraften vår som er ute og tar på anleggene våre og bygger nye kraftverk. Så jeg ser på dette som en enorm mulighet til faktisk å få mer ut av den kompetansen folkene våre sitter på. Og så kan de bruke mindre tid på administrative oppgaver som KI kan løse for dem, avslutter Syvertsen.
Redder flere liv med ny teknologi
Gudleik Njå er leder i Laerdal AS, holdingselskapet som blant annet eier Laerdal Medical. Laerdal Medical er en verdensledende produsent av medisinsk utstyr. Njå forteller at bruken av kunstig intelligens i Laerdal-konsernet har akselerert kraftig de siste to årene.
– Vi har som et ganske ambisiøst mål å redde 1 million menneskeliv innen 2030 sammen med våre partnere. Med den denne typen verktøy har vi mulighet å skalere på en helt annen måte. Vi ser det som utrolig viktig i forhold til produktutvikling, vi kan utvikle produkter mye bedre og raskere, sier han
Njå tror verdien av kunstig intelligens vil være aller størst i internasjonale bransjer som helse.
Som et ferskt eksempel trekker han frem at OpenAI, sammen med Gates-stiftelsen, nylig har gått inn i et initiativ på 50 millioner dollar for å skalere digitale helsetjenester i Afrika. Første fase skjer i Rwanda, i samarbeid med Rwandas regjering.
– Historisk sett har det tatt 15–20 år fra en medisinsk nyvinning oppstår i forskningen til den er bredt implementert i helsevesenet – og selv etter markedsintroduksjon har det gjerne tatt 7–8 år før ny teknologi tas i bruk. Nå vil vi se en enorm akselerasjon i implementering av ny teknologi og nye måter å behandle pasienter på. Det gjør jo at hele vår organisasjon må tilpasse oss på en helt annen måte, sier Njå.
– Hvis du skal trekke frem noe, hvor utgjør KI-bruk den største forskjellen i bransjen deres?Hvis du skal trekke frem noe, hvor utgjør KI-bruk den største forskjellen i bransjen deres?
– Egentlig på alle områder. Alt fra måten vi jobber med Copilot på tvers av alle ansatte, til måten det blir programmert på, og til måten vi jobber i markedet på. Så det har egentlig gått fra å være en sidegreie til å bli helt integrert i all vår virksomhet mye raskere enn noen hadde tenkt seg. Og det skaleres jo fortere enn vi hadde trodd.
Viktig i arbeidshverdagen
Kunstig intelligens er ikke lenger bare et strategisk verktøy på konsernnivå. Det har også blitt en del av toppledernes egen arbeidshverdag. For stadig flere handler KI om helt konkrete gevinster i hverdagen: Bedre oversikt, raskere tilgang til kunnskap og smartere måter å jobbe på.
Det gjelder også for Laerdal-toppen:
– Jeg har blitt en veldig glad KI-bruker, og det har gjort min hverdag mye bedre. Jeg bruker Copilot som en del av pakken fra Microsoft men også blant annet Perplexity istedenfor tradisjonelle Google-søk og andre verktøy som dobbeltsjekker innholdet. Det er jo en del kvalitetsutfordringer ennå, men en fantastisk måte å innhente og strukturere informasjon på som vi ikke hadde for et år siden, sier Njå.
– Du er en teknologioptimist?
– Jeg velger å differensiere litt. Jeg er veldig optimist i forhold til mange av de utfordringene vi kommer til å løse, og i forhold til vår mission med «Helping Save Lives». Dette kommer til å ha en signifikant effekt. Det er noen større problemstillinger rundt bruk av KI og omstilling i næringslivet, som åpenbart er en utfordring som må diskuteres, men i utgangspunktet er jeg en teknologioptimist, svarer han.